Protomore Kunnskapspark har siden oppstarten i 1999 vært en drivkraft for innovasjon og næringsutvikling i regionen. Fra å være en av Norges første kunnskapsparker, har vi vokst til et ledende miljø for gründere, etablerte bedrifter og industrielle innovasjonsprosjekter. Med et sterkt fokus på forretningsutvikling, bærekraft og digitalisering skaper vi nye muligheter for vekst og verdiskaping
Molde Kunnskaspark ble etablert i 1999 etter initiativ fra flere næringslivsaktører. Samtidig arbeidet SIVA med strukturen for kunnskapsparker rundt om i Norge, og Molde Kunnskapspark var en av de tre første som ble etablert. På samme tid som SIVA jobbet med kunnskapspark-konseptet, ble inkubatorprogrammet etabert. Inkubatorene skulle legges til kunnskapsparkene rundt om i landet. Dette betydde at ProtoMore hadde inkubatorvirkemiddelet fra oppstart.
Den opprinnelige tanken var å hente ut idéer fra akademia og forskning, og kommersialisere disse i samarbeid med næringslivet i regionen. Det kom idéer fra Høgskolen i Molde fra start, men potensialet lå hos andre idékilder, som bedrifter og frittstående gründere. ProtoMore sitt marked ble ganske raskt Romsdal og indre Nordmøre. ProtoMore valgte tidlig å investere i inkubatorselskapene, der kapital var avgjørende for å få idéene realisert. I tillegg jobbet ProtoMore med regionale og internasjonale prosjekt som grenset inn mot næringsutvikling.
I gode dager har ikke bedriftene tid, i dårlige tider har de ikke råd
Etter hvert ble det klart at en av de store mulighetene for nyskapning lå innenfor knoppskyting fra etablerte bedrifter. Teorien var at de hadde mange idéer i skuffer som de av ulike grunner ikke løftet videre. Det ble gjennomført en del testing og prosjekt med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Til slutt hentet vi inn en ansatt som skulle videreutvikle feltet. For å gjøre en lang historie kort, ble konklusjonen at "i gode tider har ikke bedriftene tid, i dårlige tider har de ikke råd".
I 2013 flyttet industriklyngen iKuben inn til ProtoMore, og effekten av samlet kompetanse, ressurser og nettverk ga gode effekter for begge miljø.
Vi begynte å kjøre ulike prosjekt sammen, blant annet rettet mot tidligfase-innovasjon i etablerte bedrifter. Underveis i prosessen kom styrene i ProtoMore og iKuben frem til at vi ville få større effekt ved å slå oss sammen.
Fra 2014 ble ProtoMore derfor vertskap for iKuben gjennom at ProtoMore ansatte daglig leder. Effekten av at vi satt så tett, og at ProtoMore og iKuben hadde samme styreleder var ikke helt uvesentlig. Sammen med iKuben fikk vi kontakt med et forskningsprosjekt på NTNU - TrollLABS, med Martin Steinert som leder. De forsket på effektiv tidligfase-innovasjon. Her ble vi forskningspartner, og lærte mye rundt metodikk generelt, og Design Thinking spesielt. I 2014 arrangerte iKuben også en studietur til San Fransisco. Denne studieturen inspirerte begge miljø til å satse på det som skulle bli "Norges første industrielle innovasjonslab". Vi utnyttet momentet vi hadde, og fra å være 3 ansatte på noen kontor i andre etasje så leide vi hele første etasje, bygget kontorfløy, gründerareal, ProtoBar og Norges første industrielle Prototype LAB.
I forbindelse med satsningen, ble det gjennomført en emisjon mot eksisterende eiere som bidro med ytterlige 4,5 millioner i aksjekapital.
Samtidig bidro GassROR og fylket med viktig støtte for at vi kunne realisere prosjektet. I januar 2016 ble innovasjonssenteret ProtoMore født.
Vi var da 5 ansatte og det var veldig god plass. For Innovasjonslaben sin del var vi bevisst på at "et rom alene" hadde ingen effekt. Rommet er viktig for å bidra til de riktige rammene, men fasilitering av prosessen var kritisk. Hos TrollLABS og i USA hadde vi lært forskjellige prosesser og verktøy, særlig Design Thinking. Men bedriftene var for utålmodige til å bruke metodeverket slik vi hadde lært det i USA. Vi måtte effektivisere prosessen.
Gjennom prøving og uttesting utviklet vi prosesser og verktøy som virket godt og effektivt for bedriftene vi jobbet med. Kjernen i tilbudet sirkulerte rundt forretningsutvikling, bærekraft og digitalisering, der vi ønsket også å bygge innovasjonskompetanse hos deltakerne. Vi ble prosessledere, og vi bygget kompetanse hos deltagerne underveis i prosessene, først med fokus på innovasjon - og tidligfase-innovasjon - "Fuzzy frontend".
Etter hvert så vi at verktøyene vi brukte og tankesettet vi hadde, kunne benyttes innenfor langt mer.
Når det gjaldt inkubatoren traff satsningen vår godt på bølgen med oppsigelser i 2015/2016. Fra å sitte i et nesten tomt lokale da vi flyttet inn i slutten av 2015, ble det full aktivitet og overfylt gründerrom i løpet av 2016. Pågangen ble så stor at vi måtte tenke å samle søkere og gründere i grupper for å jobbe med dem. Her brukte vi både hoppid.no førstelinjetjeneste og inkubatortilbudet fullt ut. Pågangen ble også utgangspunktet for blant annet Kickstart som vi fortsatt kjører i dag, som markedsavklaring for tidligfase gründere. Samtidig løftet vi ut investeringsvirksomheten i et eget selskap, Protomore Invest, for å øke profesjonaliteten og det kommersielle fokuset. Med særlig for å utløse annen investorkapital i regionen.
Omtrent samtidig med at iKuben fikk NCE status vant vi også sammen en utlysning fra Innovasjon Norge om Digital Omstillingsmotor.
Sammen med Digital Norway, Smart Innovation Norway og Kongsberg-klyngen, bidro vi gjennom flere år til å løfte digital kompetanse rundt om i Norge. Aktiviteten mot etablert næringsliv økte og vi kjørte mellom 100 og 120 workshoper i året, med tema som innovasjon og endringsprosesser, strategi- og forretningsutvikling og prestasjonskultur Vi erfarte at prosesser med mindre bedrifter var utfordrende å få til i lab-konseptet vårt.
Det var gjerne for få ansatte, med for lite nettverk til å få til den ønskede dynamikken. Dette førte til at vi lagde et eget skaleringsprogram - ScaleUp. Det rettet seg mot bedrifter under 50 ansatte som ønsket å utvikle seg og vokse. Vi traff markedet veldig godt, dette ble et populært program som ga god effekt hos deltakerbedriftene. Med dette konseptet har vi fått arbeidet med flere spennende innovasjonsmiljø som Proneo, Vindel og Industriutvikling Vest.
Sammen med iKuben vokste både aktiviteten og antall ansatte, og det ble til slutt trangt i 1. etasje. Vi hadde for ofte kollisjoner på lab-bookinger, iKuben hadde behov for en Industri 4.0 lab, og gründerne fikk andre behov enn det vi kunne tilby. Som et resultat tok vi i 2021 over 2. etasje hvor vi lagde kontorer og cowork. I 1.etasje ble det bygd tre laber, derav Industri 4.0 lab for å møte nye behov. I dag har ProtoMore sammen med iKuben 16 ansatte.
